|
|
19. reisebrev engang i Mars, ca en uke til mor og far kommer, men året er 2009. Det vet jeg!
Staniel Cay, Exuma Bank
 Dette er en SANDDOLLAR. Det er ett dyr som lever i sjøen her i Bahamas. Når det er fjøre sjø, ligger disse i strandkanten og du kan bare plukke de opp. Nå de lever er de brune, men de blir hvite når de dør. Dette dyret er nå dødt, og det er utrolig skjørt. Men veldig vakkert!!
Hvis dere klarer det, (fikk ikke til bedre bilde) kan dere se at det er som om det er påtegnet en blomst med fem kronblad inni midten. Det er ikke påtegnet, men naturen har skapt de slik.
Denne fikk vi av Miakoda, men siste dagen i Bahmas skal vi selv på jakt og det blir gøy. De har gitt oss masse tips om hvor vi bør stoppe her i Bahamas, så i morgen skal vi til en strand med villgriser, som vistnok er ganske tamme.
I går var vi på stranden (Sanddollar Beach) og koste oss på ekte amerikansk vis med bål, marsmellows, gitaspilling og sang, sammen med Miakoda, Cambration og ett par andre båter som vi ikke husker navnet på. Cambration er ett hyggelig ungt par, nygifte, hvor hun LeeAnn har en norsk bestemor. Se det, verden er ikke så stor lenger!
For å komme inn hit til Staniel Cay måtte vi inne en ganske trang passasje med rev på begge sider. Grundt vann rett forrut og tidevann som var på vei utover mot oss. Og vi kom surfende innover på 1 metershøye sjødønninger.
DET VAR KJEMPESKUMMELT!!!
Tom Erik hadde full gass, 2800 omdreininger og vi gikk ikke mer enn 3 knopp framover! Båten var vanskelig og tung å styre, og da jeg snudde meg for å se om vi fikk en bølge inn i båten (fordi jeg hørte de brøt rett bak oss) - da så jeg bare en hvit skummende vegg!!! Men den nådde oss heldigvis ikke igjen, og vi kom oss helberget inn! O'wææææ, tror jeg Tom Erik sa at jeg brølte!!
Jeg skalv skikkelig i beina etterpå og Tom Erik var superflink som klarte den bragden. Er ganske stolt av oss selv etter denne og som Tom Erik sa; "du kommer ikke til å glemme denne plassen, Susann!" Phuff, vi er iallefall inne nå!
Og i morgen skal vi utforske både Thunderball Cave og se etter sanddollere og villgriser! Det blir gøy!
Natta, fra en ganske trøtt bølgesurfer-gjeng på Rosea i dag.
18. Reisebrev 19. Mars 2009
Georgtown, Exuma, Bahamas:
No er vi på Bahamas; PARADIS PÅ JORD!!!! Denne plassen er den vakreste plassen på jord, enda vakrere enn Tobago Keys. Skal legge ut bilder så snart jeg har noen for å bevise for dere der hjemme at jeg snakker sant. Overfarten tok bare 4 døgn og 20 timer, vi har jammen fått opp farten!!!
Hannas sår er grodd og nå kan hun bade igjen. Så nå er det bading og bading og bading og enda litt mer bading. Vi må nok ligge litt å vente på været her noen dager før vi drar nordover til nordenden av Bahamas. Vi har allerede møtt en hyggelig amerikansk familie med to jenter på åtte år, som vi håper kommer på besøk senere i ettermiddag. Hanna gleder seg på å spille Oceanapolis, noe som ligner på monopol.
Tilføyelse; Har vært her noen dager nå og vi koser oss masse. Kjenner at det begynner å haste å komme seg oppover, men været sider at vi ikke kan dra før torsdag. Så da er det bare å senke skuldrene og prøve å kose seg som best man kan.
Her er det UTROLIG mange Amerikanere og Canadiere, og de har et fellesnett på VHF'en hvor de annonserer alt mulig om morgenen klokken 08.00. De annonserer været, firmaer som vil opplyse om ting er innpå, salg og kjøp, etterlysninger etter sko som de har glemt igjen på stranden, "del en wathertaxi", nye båter og båter som skal dra, osv.osv.
Så nå har vi fått kjøpt en hel masse bøker og kart over østkysten av USA, av en nydelig britisk dame for en slikk og en ingenting, og annonsert etter propell til dingyen. Det var det ingen som hadde, men litt senere kom det en mann på Vhf'en og forklarte hvordan vi kunne reparere den midlertidig. Så omtanken er stor og Brian på Miakoda har hjulpet oss med å fiks propell og nå skal han gå løs på Wifi-antennen, for han hadde en sånn plugg, pappa. ;-) De har også gitt oss mange tips om resten av Bahamas og plasser å dra til i USA. De er kjempehyggelige! Tror jeg må spandere en god middag på de en kveld. Alle prater til oss og jeg tror at vi som europerer her blir tatt ekstra godt vare på av de am og can seilerne. Det virker slik. Vi er eneste norske båt, men her er noen hollandske og britiske også. En fra Irland og en fra Sveits som vi vet om.
 Emma, Allianna, Jenni og Brian på Miakoda. De har lovet oss å komme på besøk til Norge når vi alle sammen kommer hjem igjen en gang.
Dette ble en lang tilføyelse! Håper dere ser den og så snakkes vi!
Skip o'hoy! Susann
17. Reisebrev 14. Mars 2009
Virgin Gorda og Spanish Town, Road Town, Normann Island på Britisk Virgin Island - Charlotte Amalie, St. John på US Virgin Island
Plutselig var vi i Britisk og Amerikanske Jomfruøyer og plutselig var vi der ikke lengre, men på vei til Bahamas. Siden vi får besøk i Florida, må vi bare skynde på. Vi skulle gjerne ha vært lengre i denne perlen av en øygruppe, men man kan ikke få med seg alt uannsett.
Å seile inn i Sir Francic Drakes Channel var som å seile inn i den norske skjærgården. Fra å ha besøkt land som består av enkeltøyer, så var vi plutselig i en fin "fjord" med rolig sjø og fantastisk vind. Og øyer på alle kanter. ikke slik som når man skulle ta seg fra f.eks: Bequia til St.Vincent, hvor havet står rett inn og dønningene fra Atlaterhavet slår ustoppelig.
Vi stoppet så vidt for en overnatting sammen med Madonna gjengen i bukta ved Normann Island, hvor Hanna feiret sine 12 år sammen med de. Gutta dro på snorkletur til revet og koste seg masse med det. Det var noen flott huler inn i fjellet der, som det gikk ann å svømme inn i. Hanna koste seg sammen med Emil med å spille CLUE, det nye brettspillet hun fikk til 12 årsdagen, siden hun ikke kunne svømme. Stinga er tatt og alt ser veldig bra ut.
I natt har vi vært her i Charlotte Amalie, en øy som engang i tiden har vært dansk og det er artig å se at de har beholdt de gamle gate navnene, f.eks; Rådets gade, Dronningens gade, Tolbods gaden og Norre gade. Artigt!
Men, her er det mye mer amerikansk enn det tidligere har vært i Karibien, og vi merker at vi nærmer oss USA. Mer høylydt prating fra folk og ting, f.eks; biler og hus, er mye større enn det var lengre sør. Her er også mye mer renslig og flottere gater med fortau til å gå på.
Vel, nå står vi på farten og vi kommer som sagt til å være i sjøen i ca 6 dager før vi igjen er litt nærmere land.
Tuddelu, til neste gang. Susann
16. Reisebrev 4. mars 2009
Sint Maarten, Phillipsburg og Simpson Bay Lagoo
Phillipsburg:
Da vi dro fra Dominica var det Statia som var målet, men da vi kom dit var det ikke så veldig koselig der og det var mye svell. Derfor valgte vi å gå fem timer til, til St. Maarten, siden vi allerede var på vei.
Hovedgata i Phillipsburg, hvor vi fant butikker i artige hus og en artig bil. Det øverste bildet er fra Gamlegata.
 
I Phillipsburg er det en stor andel av cruiseskipene i Caribien som ankommer og det preger butikkene. Annenhver butikk og mer enn det også, var gullsmeder og juvelere. Jeg prøvde å hinte til Tom Erik, men det funket ikke ..........;-( men det hadde vel tatt for stor del av matbudsjettet allikevel, og egentlig så er jeg vel like happy med eller uten dalamanter (som de sier på Humla ;-) ) Men jeg skulle gjerne hatt deg med på handel Anne, hadde vært kjekt det! Tenkte masse på deg når jeg gikk der. Klem til deg! Men...Phillipsburg var en kjempefin by, og vi hadde oss et deilig besøk på en resturant, i tillegg til at jeg fikk den deiligst smoothien noen gang.
Oppskrift; Fersk Annanas (mest av denne selvfølgelig), 1/2 appelsin og 1/4 lime, og litt søtstoff + isbiter og i mikseren..... har vann i munnen nå, jeg. HÅPER DET SMAKER!
 HANNA MED RASTAFLETTER!
Simpson Bay Lagoon:
 For å komme inn i Lagunen, måtte vi inn under en bro som de måtte løfte opp for at båtene skulle kunne passere. Bilene måtte da stoppe og bilkøen vokste. Se på disse to tøffingene da som lå på dekk og tittet på livet i bukta...
Simpson Bay Lagoon/Bobbys Marina:
Noen ting tror du ikke før du får se det.......og dette var undersiden av Rosea, før hun ble som ny igjen.
 
Merkelig hvor nervøs mor blir når "alle pengene" våre henger i en stropp!!! Unger som springer inn under båten er enda værre, så her var ikke mor så veldig happy....men alt gikk KJEMPEBRA, og ja, jeg ble mobbet for at jeg var så nervøs...igjen.
Etter at vi var ferdig på Bobbys skulle vi bort til en Marina som het Lagoon Marina for å ligge der i mens vi skrubbet, polerte båt og ventet på at seilmakeren skulle fikse sprayhood. Vi fikk da koselig selskap av Mango og Madonna, noe som var veldig kjekt for ungene også. Våre kjære seilervenner har nå (endelig) klart å overbevise både rederen og skipperen på Rosea, om at det er nødvendig med spribom, selv om vi er over halveis på turen vår. Så i går var Tom Erik og kjøpte spribom!!!
Det er mye som hender om dagen, spesielt når du ligger til kai slik som vi gjør. Vi har sett tre-fire båter gå på grunn på vei inn til marinaen her. ( Vi var selv fast i mudderet to ganger på vei inn hit, men kom oss fint løs for egen hjelp begge gangene.)
Og i går var det en båt som kuttet moringstauet til nabobåten da den skulle gå fra kai, slik at den folkeløse nabobåten ble løs. Vi skulle hjelpe til selvfølgelig, og Hanna var kjempeflink og tøff - hun hoppet ombord i den folketomme båten og festet ett tau på det ene kryssholdtet. Så skjedde det; hun skulle gå langs rekka på båten bort til det andre kryssholdtet. På veien der fikk hun ett ganske ekkelt kutt nederst på låret; ca fem-seks cm langt og en cm dypt. Vi skjønte med engang at dette måtte syes og stakkars lisjepia mi hadde det kjempevondt!!
Folkene på kaien var kjempesnille og hjalp oss masse, og en mann fra Sør-Afrika som hadde bil her kjørte oss til sykehuset i Phillipsburg. Det blødde endel og såg veldig ekkelt ut, men når vi fikk sett på det på sykehuset var det ett ganske rett kutt, heldigvis. Hun fikk god bedøvelse og fem sting i låret, hun hadde stivkrampesprøyte så det var ikke noe problem, men hun måtte få antibiotika for å hindre infeksjon. Dette var ikke noe artig, og jeg tror hun kommer til å få noe vonde dager fremover, før dette gror. I dag har hun vært veldig sliten og vi har ikke hatt skole i dag, så får vi se hvordan det går i natt. Jeg håper hun får sove godt - uansett, dette gror og jenta mi blir frisk, men en veldig trasig opplevelse uansett.
Så ikke bare solskinn fra Caribien i dag! Men vi har feiret Sergjei på SeaWalk i dag, på samme dag som Heinekenregattaen tok løst. Nå er det fest og morro hele resten av uka, og så litt konkurranse, for de som driver med slikt. Vi blir her nok noen dager til, da det ikke er så gode meldinger for å krysse over før på mandag/tirsdag. Og på søndag håper vi å kunne feire Hannas 12 årsdag med ett resturantbesøk. Og kanskje sammen med gode venner!
Med nytt bunnstoff og spribom kommer det til å bli vanskelig å holde tritt med denne nye sprekere Roseadamen, så det blir spennende å se. Hanna er veldig spendt på hvor stor fart vi kommer til å få i gulfstrømmen, som i tillegg gir 3-4 knopps medstrøm - "vi kommer til å flyge, mamma",...sier Hanna!
Dette ble en lang oppdatering, håper det var ok? Kunne sikkert ha skrevet mye, mye mer, men dette var det viktigste. Har hørt om vårdager hjemme i Norge, så det lover jo godt. Litt tidlig å starte i hagen enda, men våren er vel like om hjørnet, tenker jeg. Så hold ut, den kommer snart.
Susann
15. Reisebrev 19. Februar 2009
DOMINICA - SINT EUSTATIUS/STATIA
Nå letter vi anker etter 4 dager på Dominica. Vi har vært på jungelsafari opp elven og ungene og Tom Erik har vært en tur på fortet. Skal legge ut bilder så snart jeg har nett igjen.
 Dere ser den sikkert ikke, menn i dette bildet er det en Iguan.
Vi så både Iguan og slanger her, så det var veldig spennende både for store og små. Slangene var ikke farlige, men kunne utsonde en ekkel lukt hvis man tok på de. Derfor gjorde de ikke det, heldigvis.
Nå skal vi til en øy som heter Statia, en liten stopp der før vi skal til Saint Maarten. Der skal vi løfte opp båten for å reparere rorlager og bunnsmøre Rosea-båten. Så når vi er ferdig der blir den som ny, tenker jeg og hun skyter vel også fart. ;-)
Vi snakkes. Susann
14.Reisebrev 15. Februar 2009
FRA BARBADOS TIL DOMINICA
Etter en ok overfart på ca 33 timer fra Barbados, ankom vi Dominicas nordspiss ved 14.00-tiden i går. Vi hadde fin vind og ikke mye bølger, så det gikk veldig greit. Vi hadde ikke før fått ut ankeret, så oppdaget Hanna at Barolo (en danske båt) også holdt på å ankre. Ungene kaldte de opp på vhf'en og snart var båten full av barn som badet og spilte kort, og koste seg veldig!
På Barbados hadde vi det skikkelig fint og det er virkelig en plass å anbefale til dere der hjemme å reise til, som en forandring til det vanlige "syden". Knall hvite strender ved azurblått hav og masse vennlige menneske over alt. Der er nesten ikke kriminalitet, i motsetning til mange av plassene her, så det følest veldig trygt å gå rundt i gatene på egenhånd. Vi hadde oss en skikkelig fin rusletur opp i byen, litt utenfor den mest turistifiserte gaten og fikk se fine småhus - nesten som lilleputthammer-hus. Vi gikk sammen med Madonnagjengen, og Pauline tok ett artig bilde av de to åtteåringene våre; hånd i hånd.
Jeg fikk ett tips fra Tante Lisbeth, så nå kommer jeg til å lage til linker til noen av vennene våre sine sider. Klikk på "linker" i menyen, så kommer de til andres sider. Der kan du da se dette bildet.
I en liten hummer-resturant ved stranden på Barbados hadde de det mest fantastiske lille jazz-orkester, med lokale musikere som satt med lukkede øyne og jazzet seg skikkelig. Morsomt! Vi hadde oss en skikkelig kosekveld der sammen med Pauline, Pål og barna. Deilig mat i godt selskap, med beina i sanden......hmmm. Hanna, Sylve og Tom Erik betalte for en tur med "sofaen", og kom litt mellomfornøyde tilbake etter å ha rast rundt etter denne speedbåten. Erfaringen ble da; det er ikke alltid slik at det som ser morsomt ut, er morsomt! ;-)
Å få visum til USA var ikke noe problem! Vi var inne ved ambasaden ca 7.30 om morgenen onsdag, og gikk der fra klokken 9.00, og de lovet at visumet skulle være ferdig neste dag klokken 14.30. Det var ferdig allerede klokken 14.00 når Tom Erik ankom ambasaden. Vi sjekket ut fra Barbados og var klar til å dra videre neste dag. Da hadde vi vært på Barbados en hel uke.
Og nå er vi her...PÅ DOMINICA...i morgen skal vi på jungelsafari og håper å få se både Varaner/Iguaner og Boa'er. I kveld skal det være grillfest på stranden her, så får vi se om vi tar oss en tur dit. Her er også en annen norsk båt som vi ikke har truffet før med tre barn, så det blir spennede!
Skal prøve å legge ut noen bilder også, nå når vi har så godt nett.
Nå skal jeg ringe til mine utrolig, fantastiske spreke besteforeldre som feiret sine dobbelt 85 år i går!
GRATULERER MED DE 85, FARMOR OG FARFAR!!
Susann
13. Reisebrev 09. Februar 2009
BARBADOS
Nå sitter jeg i en park, under en palme i sol og deilig bris og skriver nettside. I bakgrunnen hører jeg deilig Karibisk musikk og jeg nyter å være ute på egen hånd. For dere som ikke vet det skal vi skaffe oss visum ved ambasaden her. Seilasen hit gikk egentlig utrolig bra, til tross for at det var "mot" pasaten. Det blir ikke så mye jeg skriver for jeg "stjeler" nett og det er ganske tregt.
Vi har det bra her sammen med Saga Tiba-Morten (resten av fam'en er i Norge) og Madonnagjengen. Ungene koser seg i hverandres selskap og i går fikk de låne Mortens kajak - STOOOOR STAS!!!
Avtalen med ambasaden er onsdag og vi rekner med å måtte vente litt på visumet, men håper å komme oss avgårde rundt helga.
Skal skrive mer når jeg har bedre nett.
Susann
12. Reisebrev 04. Februar 2009
WALILLIABOU, LE MARINE OG STE.ANNE
Ja, nå har vi gjort mye siden sist gang jeg skrev innpå nett siden. Vi har vært i Villiabu, som er den bukta hvor Pirats of the Carabien var spilt inn - som fortsatt har kulissene fra filmen stående. Vi gikk inn i ene huset, stilte oss opp i kister og følte egentlig at det var litt skummelt der. Innvånerene som bodde i den bukta, hjalp også godt til med å gjøre plassen skummel, da det luktet veeeldig søtt og godt av mariuana i gaten! Uff og uff...
I Walilliabou lå vi "alongside" med Saga Tiba, en norsk båt som også har seilt fra Hellas i samme tidsperiode som vi, men som vi ikke traff før på Bequia. De har tre barn med seg, Martine 15, Tias 5 år og Mons på 10 måneder. Ingeborg koser seg med Tias når vi ligger på samme sted, og det er veldig kjekt. Vi koste oss med god middag i godt selskap i Walillabou!
 To staselige skuter alongside i Piratbukten over alle piratbukter.
 Vi er ikke lagt i kiste enda, men litt moro å prøvestå en ekte piratkiste.
 
Sylve passet på Tias og Ingeborg trillet på lillebror Mons.
Etter Wilillabou dro vi rett opp til Le Marine, på Martinique for å ligge her å vente på godt vær før vi skal over til Barbados for å skaffe oss visum til USA. Vi kommer til å reise dit sammen med Madonnagjengen, så de ser vi nok i en times tid før de dra fra oss. ;-) he, he.. Gleder oss til å tilbringe rolige dager på Barbados sammen med Edvart, Emil, Marina, Pauline og Pål. Å vente på at visumet blir utsted. kan ta hele 7 arbeidsdager, så vi får nok sett oss godt om på Barbados.
Le Marine var veldig fransk og plassen er veldig Europeisk med rene gater og ok priser på mat i butikkene, men vannet rundt båten var ikke greit å bade i så for fire dager siden, dro vi ett lite stykke ut i "fjorden" til ett lite sted som heter Ste. Anne.
 Sylve er kjempeglad for verdensbeste pappakake!!
I går feiret vi Sylves burdag på stranden sammen med Dobbel Helix, SeaWalk, Walross, Madonna og Serafin. Båter fra Holland og Storbritania i tillegg til oss norske, så det ble en ganske internasjonal feiring i år. Sylve var veldig fornøyd med feiringen og var helt enig i at dette er nok en bursdag han aldri kommer til å glemme! Mange barn å leke mad, pappas sjokolandekake, lefse fra tante Sandra, flotte gaver og is - helt fantastisk! Sa Sylve!
Dagen før var det Edvart som ble feiret, også på stranden, så nå tror jeg at det er nok feiring på en stund, men gøy har det vært og ekstra gøy når man klarer å samle så mange venner her nede!
I morgen drar vi over til Barbados. Da ser været veldig greit ut og vi håper at det stemmer for det er jo ingen som liker å gå imot vind og bølger.
Susann
11. Reisebrev 21. Januar 2009
TOBAGO KEYS!
 Utsikt ut over revet.
 Her ligger Rosea...i paradis....
 Helt til venstre i biledkanten ligger vi.
 Her dykket vi og badet med skilpadder.
 Brune, fine, vakre unger som leker i sanden.
 mamma og Ingeborg på Varan eller Iguan jakt.....det var noen andre med også, men de fikk vi ikke bilde av. Hanna, Sylve, Elma, Lina og Tom Erik - men så vi noe dyr???...nei, de var veldig flink å skjule seg.
 
Det har vært noen som har etterlyst skikkelig paradisbilder ;-) her er det noen....!!
Trenger vel ikke si at Tobago Keys var fantastisk fin, det skjønner dere sikkert selv.
Vi er nå tilbake i Bequia, på vei nordover mot Martinique, før vi skal ta over til Barbados for å skaffe oss visum til USA. I morgen drar vi til "Pirats of the carabean"-bukta for å se på kulissene etter filmen. Blir spennende!
Har vært på skilpaddde-farm i dag, og sett babyskillpadder;
 Se sååå søøøte!!
 
 Til og med Ingebor turte å klappe!!
Artig! En pensjonist som driver stedet, etter ha oppdaget at skillpaddesorten; Oldhegg turtle, var utrydningstryet, for fjorten år siden.
Susann.
10. Reisebrev 14 Januar 2009
Union Island, og GODT NYTT ÅR!
Vi er nå kommet oss til Union Island etter å ha vært innom Canouan og Myrreau. Vi reiste fra Young Island Cut på søndag, hvor vi lå den tiden Ingunn og Oddvar var på besøk hos oss. Og begge plassene var som små paradis med lange strender, palmer, fred og ro.
Nå er vi på en større plass med butikker, hotell og resturanter. En nydelig plass her også, og i dag tidlig oppdaget vi at bilfergen Voksa lå til kai her. Artig, den hadde fortsatt påmalt både MRF-flagg og MRF merket i baugen.
Vi vet at det er mange der hjemme som er spendte på hva vi kommer til å gjøre framover, og vi har hele tiden sagt at vi skal bestemme oss i Karibien. Det har vi nå gjort ooooog; VI KOMMER HJEM TIL NORGE TIL HØSTEN! ;-)
Det er mange grunner til at det blir slik, og vi er nå fortrolige med at det ble "bare" en ettårstur. Til å begynne med var det litt leit at vi ikke kom oss lengre, men nå er vi bare så fornøyde med å ha kommet oss så lang....tenk vi er i Karibien! ;-)
Skal innrømme at husjakten så vidt er begynt, men før den tar skikkelig av skal vi nyte resten av turen. Videre reiserute finner du på siden for reiserute.
Videre nå de nærmeste dagene skal vi til Tobago Keys, ungene gleder seg til snorkle med skilpadder og til å se Iguaner i skogen. Er viste ett ordentlig paradis i følge rykter og bøker, så dit MÅ vi.
Susann
9. Reisebrev 29. Desember 2008
Young Island Cut - St.Vincent
Jul på Bequia var en rolig og stille dag for oss. Vi var ganske slitne fortsatt, så det var godt å senke skuldrene å bare slappe av hjemme. Ungene koste seg med pakker og litt julegodter, så det stod ikke på for noen av oss. Noen var litt trøttere enn andre, men slik er det jo ...
Nissen kom på besøk...med hjelper...
  Se hva nissen kom med!!!
Og for dere som lurer...bildet under er tatt ute på Atlanteren...og nei, det er ikke en ny mann....
 Stilig kar, ka??
 "Litt" pakker ble det også, ikke under juletret, men.....mye glede var det i dem uansett!! Og Tusen takk for alle julegavene som har funnet veien til Karibien! Tusen, tusen takk på vegen av oss alle!!
Julemiddagen var bare passe god, da kjøttet var litt seigt, men vi ble da mette den dagen også. Koste oss med risengrynsgrøt sammen med Madonnagjengen, før de skulle ut på The World for å besøke kapteinen der, slekten til Pål. The World lå flere dager ankret opp utenfor Bequia, før de dro julaften kveld (tror jeg).
Da helsetilstanden for norske Mariann forverret seg plutselig, så ikke familien at de klarte å gjennomføre samingen slik som både de og Marianne hadde ønsket. Våre tenker går til dem i denne vanskelige tiden.
Ungene har kost seg en hel uke sammen med venner på Bequia, de var virkelig hungrige på lekekammerater etter 28 dager på havet. Vi håper det ikke blir så lenge til vi ser ungene i den norske flåten igjen, for det er virkelig en herlig gjeng med barn.
Nå koser vi oss med Besta og Besten på besøk! Vi bader, leker og spiser god mat, og har det veldig bra. Barna koser seg veldig på myke besteforeldrefang!
Vi regner med å bli liggende her i Young Island Cut til nyttårsaften, og skal etter det kanskje en tur oppover kysten langs St. Vincent. Det er gode meldinger for uka, med bare 15 knop vind, så da er det mulig å få med Besteforeldre på tur også. Jippi!! De har forresten ett kjempefint hotellrom oppe på Villa Lodge, og der er det svømmebaseng, som vi har tenkt å besøke i morgen.
Jeg og Tom Erik skal ha oss en tur inn til Kingstown for å handle grønnsaker og brød, mens barna koser seg sammen med de på hotellet.
Vi er fortsatt litt trøtte, så her blir det tidlig kveld. I går la jeg meg klokken 19.00 lokal tid!! Gjeeesssspppp!
Håper at jeg klarer å legge ut noen bilder fra Atlanterhavet og julen i kveld, før jeg sovner, så titt innom Bilder 2, der er kanskje noe nytt. Hvis ikke kommer det snart.
Susann.
8. Reisebrev 24. Desember 2008
JUL OG BEQUIA
BEQUIA; Nå er vi her!!! Endelig!! Etter en kjeeeempelang overfart har vi endelig landjorden under våre føtter og kan puste lettet ut etter en slitsom tur over Atlanteren. Og vi kan sove!!!! Har altså ikke sovet en hel natt på en måned og det kjennest i kroppen, men..... NÅ ER VI HER!!!
Og vi valgte å ikke gå til St. Lucia, da vi så at vi kom til å komme inn etter at alle ARC arr var avsluttet. Uten diesel og vind gikk det kjempetreigt de siste dagene og tanken på å gå først til St.Lucia for å sove ei -to netter, for så å gå til Bequia (70 nm), var egentlig ganske stressende. Så derfor valgte vi å gå direkte hit, for å kunne roe skikklelig ned.
Selv om vi gjerne skulle ha fått med oss premieutdelingen, da første norske båt - noen gang, vant ARC'en! Ekstra artig var det at det var Madonna som vant! Det var den minste båten av alle arc-båtene, og ombord der bor familien Bratbak fra Åsgårdsstrand, en familien på fem; Marina (8mnd), Edvart (7 år) og Emil (10 år), mamma Pauline og pappa Pål. Og med seg over hadde de også Onkel Karl Otto! Vi tar av oss hatten for den fantastiske prestasjonen, og GRATULERER så mye!!
I DAG ER DET JULAFTEN!!! Vi skal begynne dagen med siste episode av Blåfjell, og blir det slik som i går, så hadde vi 12 - 15 unger ombord for å se film. Kjempeartig! Vi bare annonserer på vhf'en en time før og så popper det opp med barn!
Så skal vi til Mariannes hus for pepperkaker og gløgg, selv om hun ikke er tilstede i år, så holder de tradisjonen ved like. Og hvis noen ikke vet hvem Marianne er, så er hun en norsk dame bosatt her på Bequia. Nå er hun blitt syk og er hjemme i Norge.
Videre skal vi lage risengrynsgrøt, og kose oss med det sammen med Good Mood og Madonna. Og på kvelden skal vi til stranda og grille sammen med alle andre skandinavier. Oooog etter det blir det kanskje pakkeåpning!!!! Men da sover dere hjemme, iallefall!
Det er 5 timer forskjell på oss og dere, og vi ligger fem timer etter dere, så vet dere det. Vi kan ikke love at vi rekker så mye skype i dag, men hvis vi slår den på, så skal vi gi beskjed til far Terje, så får han sende beskjeden videre.
Bilder kommer senere!
I ALLEFALL;
VI ØNSKER ALLE HJEMME I GAMLELANDET EN RIKTIG GOD JULEFEIRING OG ETT SPRAKENDE GODT NYTT ÅR HER FRA KARIBIEN!
MANGE KLEMMER FRA INGEBORG, SYLVE, HANNA, SUSANN OG TOM ERIK.
7. Reeisebrev 22. November 2008
1 dag igjen:
Nå er det en dag igjen til den store overfarten og vi kjenner det på kroppen at det er noe spesielt som skal skje. Ungene er mer lydige og merker sikkert at mamma og pappa er litt forkavet. De rydder og spør oss om det er noe de kan gjøre, så de er bare helt fantastiske.
Akkurat nå er Tom Erik på politistationen for å sjekke ut og etter det skal han i minibank for å ta ut kontanter til fruktmannen og for å betale for kjøttet vi har bestilt. Det kommer på kaia i formiddag. Etter det, er det ARC utsjekk og siste klesvask, i tillegg til at vi må rydde vekk alle grønnsakene. Og det blir litt av en jobb!
Vi har hatt det fantastisk her og alle har koset seg med det å ha naboer og venner å prate med. Ungene har hatt overnattingsgjester, lekekammerater på kaia og vi voksne har hatt masse besøk og fått mange nye bekjentskap.
I helgen som var hadde vi besøk av Ebba og Per Sporstøl, og det var offesiell åpning av ARC 2008, hvor Hanna var flaggbærer. Dere kan også se bilder fra åpningen på arc sin hjemmeside; arc.com . I tillegg har Pauline på den norske båten Madonna skrevet ett stykke om oss for seilas.no.
Vi har vært på karneval og Sylve vant prisen for "beste gutt" og fikk ett gavekort på 50 € på El Corte Ingles. Det vekslet han inn med pappa, slik at han kan bruke de pengene til å kjøpe seg ny Nintendo. Han var så uheldig å miste Nintendoen sin i sjøen når han skulle gå fra en båt og til kaien. Han var dypt ulykkelig! Den var jo kjøpt inn i vinter med tanke på Atlanterhavsoverfarten. .-( Vel, vi får se hva som dukker opp når vi kommer oss til sjøs.....
Og i morgen er det alvor, 218 båter legger ut fra Las Palmas med destinasjon St. Lucia. Jeg håper å huske å ta bilder slik at jeg kan legge de ut senere når vi kommer oss til St. Lucia. For dette er alt fra Las Palmas, for denne gang.
Safe sailing til alle våre "konkurrenter" og medseilere både her i Atlanteren og der hjemme i De nordiske farvann!
Over og ut.
Susann
6. Reisebrev 14 November 2008
Så har vi vært her ei uke, og ARC-sirkuset er i gang! Vi har sjekket inn, hatt sikkerhetssjekk og riggsjekk! Alt ser bra ut!
 Her ser dere Jerry sjekker riggen, og vi følte han gjorde en grundig jobb, så det er jo betryggende.
Som noen av dere vet, har jeg og Tom Erik vurdert å ta med mannskap. Men vi har nå bestemt oss for å reise alene. Tanken bak er at hvis vi skal komme oss til New Zealand/Australia, noe som vi ønsker veldig sterkt, så må det fungere med bare oss to. Jeg synest derfor at det var godt å vite at det ser veldig bra ut med riggen og sikkerheten ombord.
Siden mandag har vi vært på en hel masse seminar, rukket ett par middager, vært på åpningsfiestarer, beachpartyer og i dag var vi på busstur rundt hele øya. Da besøkte vi både Botanisk hage, det høyeste fjellet på G.C., midten av øya, en nydelig katedral, spiste middag i en liten landsby og så en hel masse plantasjer. Ungene rakk til og med å ri på esel.
Har tatt noen bilder og legger ut en forsmak her, resten blir å finne på Bilder 2, blomsterbilder m.m.
 
 
Øverst: Botanisk hage og Hanna på esel. Nederst: Sylve på esel, men Ingeborg ville ikke. Hun knallet på veg ned fra toppen av G.C.
Ungene koser seg med venner og har besøk nesten hele dagen. Vanskelig med skole, men det blir vel kanskje en rå på veg over til den andre siden. I morgen er det beachparty igjen og søndag er det åpningssermoni, hvor vi skal gå i tog. Hanna skal være flaggbærer for den norske troppen, så det blir stas. Den norske troppen blir mest sansynelig en av de største med hele 15 båter.
Og hvis noen lurer på om vi blir tomme for mat, så er det bare å se her:
Må bare si at ARC-pesonalet virker utrolig dyktige og gir og gir av seg selv, hele tiden. Mange av de har gjort kryssingen selv og vet hva de snakker om. Og de er så utrolig positive!
Vi har også rukket å besøke Good Mood, og de har en utrolig fin båt! Elia og Ingeborg lekte kjempefint sammen, mens vi voksne snakkat båt, utstyr og provianteringstips. Artig var det å få hilse på Steffens familie i går også, hans far jobber jo sammen med min far, og jeg har jobbet sammen med Tante Magni! Familien hans kom overraskende nedover og han trodde ikke sine egne øyne da de stod i båten. Artig!
Håper å få hilse skikkelig på Abim-folket i morgen. Aud og Bjørn I. Molvær fra Ålesund som også skal være med Arcen over.
Susann
5. Reisebrev 7. November 2008
LAS PALMAS!
Jippi, nå er vi her! En ny milepæle er nådd!
Og vi har det veldig fint her på familiepantongen, pantong nr 17. Og makan til hjertelig velkomst har jeg nesten aldri opplevd før. Her var Seawalk og Tatt av vinden - som vi møtte i Torrevieja, og To fluer, som vi traff i Motril, Madonna og Seafarer som vi har lest om på nettet, og mange flere. Vi vet at Abim fra Ålesund ligger på en av de andre pantongene, men har ikke hatt tid til å lete de opp enda, men det blir snart.
Har hatt masse barn på besøk i dag, og Ingeborg og Sylve har koset seg masse. Her var ikke så mange barn på Hanna sin alder, men de dukker nok opp snart. Har allerede blitt informert om den forestående pantongfesten her på kaia på søndag, der alle tar med seg litt mat og så koser vi oss sammen.
Overfarten fra Lanzarote gikk greit. Hadde passelig med bølger og vind. Men båten slingret mye i litt rotete sjø, så det var litt vanskelig å sove både for store og små. Så nå er det på tide å køye for store, - de små sover allerede.
Lover å skrive litt mer ettersom tiden går her nede, slik at dere får ett lite innblikk i ARC-festivitasene.
God natt.
Susann
4. Reisebrev 1. November 2008
Rubicon Marina:
Dette reisebrevet er "egentligbare" for blomster-interesserte og er derfor spesielt tilegnet min farmor! ;-)
Så tante, over gata, du får hente opp farmor så hun får titte på pc'en når du har oppdaget dette reisebrevet. For:
I dag har vi leid oss bil og reist rundt på Lanzarote for å se og titte på øya. Vi har besøkt Britta og Bengt (i Arrecife) for å høre hvordan de hadde det i natt i vestavindsværet uten moloskjerming, og fikk høre at det hadde vært ille i bukta der i natt. For den ene franske båten slitnet moringen og han drev raskt inn mot moloen bak. Men det gikk bra! Heldigvis! Glad vi flyttet på oss når vi gjorde.
Så reiste vi nordover på øya og besøkte en lavagrotte, som var bare såååå vakker med amfi, resturant, musikk og lagune - både inne og ute - og fisker og krabber. Ungene var helt fasinert over hvor frodig og grønt det var der og over all info vi fikk om lava og øya her. Vi lærte masse, men Ingeborg syntest filmen om lavaen som strømmet nedover fjellside var skummel; "dinna filmen e ikke for mej, ej e for liten, den va skummel", sa ho og gikk.
 Som dere ser var det mulig å gå rundt lagunen inne i grotten. I vannet her har de en spesiell krabbe.
 Og her skjønner du, farmor, er en crassula. Måtte bare ta bilde av den for å vise deg hvor stor den var. Så fortalte jeg ungene om "Min crassula og jeg". Intern denne.....men du skjønnte den du, farmor.
 Så fikk mor være med på ett bilde, med store bregner i bakgrunnen.
 Lagunen ute, med masse stoooore blomster; kaktus, aloe, kroton, hawaiiroser, pelargonia, bregner, asparagus, limonium, roser, monstera, aralia, ficus, crassula hottentott og vanlig crassula og palmer og mye, mye mer som jeg ikke husker i farten. Du skulle ha vært her og sett, det er umulig å beskrive alt og ikke rakk jeg å ta så mange bilder heller. Gjengen forran hadde rakett i rumpa.....og syntest at mamma brukte sååååå lang tid......hmmm....
Skal legge ut flere bilder av barn og blomster, og barn og blomster - hver for seg på bilder 2.
Glemte å si at på vei til grotten besøkte vi ett minimuseum; Aloe Vera-museum. Der ble det ett lite kunnskapsløft da vi leste oss fram til at til og med Cristoffer Columbus omtalte Aloe Vera som helsebringende for sitt mannskap, sammen med hvetemel, grapefrukt, olivenolie. Dette var ting han hadde med på turene sine og som mannskapet fikk i kosten.
Litt shopping ble det også, og stor stas da damen kom med en liten Aloe Vera-bit til ungen og en Aloe Vera-likør til mammaen.....litt fordeler skal man jo ha når man ikke kjører..det smakte fortreffelig!
Så Teguise;
 Fra parken i Teguise, hvor Ingeborg og Sylve fant seg hver sin bronseløve og Hanna øvde på høye kast..
  Rakk ikke den, men den neste gikk kjempebra!
Teguise, som ligger oppe i fjellene, er gamlehovedstaden her på øya. Der hadde vi oss en god middag på Casa Leon, som serverte økologisk mat. Nydelig!!! Kan virkelig anbefales! Hadde en butikk som også solgte økologisk mat, men de var utsolt for malt kanel - det eneste jeg egentlig trengte. Og oljen som jeg fant glemte jeg å kjøpe når vi gikk....så....
Etterpå var det "månelandskapet" i Parque National de Timanfaya som fasinerte oss. Parken var stengt når vi endelig kom dit, men vi kunne kjør gjennom deler av parken. Vi har hørt av våre andre svenske naboer på The Arc (båten heter det), at det var verdt bussturen inne i parken. De hadde vist kameler der også. Det får bli en annen gang. ;-)
Se flere bilder på bilde 2 - siden.
Vel, dette var dagen vår. Håper dere har hatt en like fin dag som oss, på deres egen måte. Og som dere skjønner, så har vi flyttet på oss og ligger i Marina Rubikon på sør siden av Lanzarote. God natt!
Ps; glemte å skrive at idet vi la til ved resepsjonskaien inne i marinaen, hørte vi fra kaien; "neimen, se... der kommer jo Rosea", på klingende Bergensk....;-) Det var våre landsmenn fra Endely som vi endelig traff. De har vi hatt kontakt med på mail både i vinter og nå her på Lanzarote, og de ligger med båten i Puerto de Calero litt lenger nord. Artig!!
Susann
3. Reisebrev 28. Oktober 2008
Arrecife:
Vi ligger fortsatt ved Arrecife i en bøye og har det så veldig fint her at vi blir nok kanskje ut uka. Det får vi se... Her ligger båter fra mange nasjoner; Sverige, Frankrike, Tyskland, New Zealand og England, med stadige utskiftninger da båter komme og går hele tiden.
 Våre svenske naboer, Bengt og Britta tok dette bildet av båten vår, og som dere vet; der regnbuen slutter.....
For to dager siden kom en fransk båt inn og la seg til anker, innom alle båtene som lå med bøye. Han ble overrasket av tidevannet her som er på hele to meters forskjell, og plutselig lå han på grunna. Mange kom til for å hjelpe han å komme seg av, men han måtte bare vente til tidevannet steg igjen. Han hadde flaks, egentlig, for han slapp å få båten fylt med vann. Den la seg ikke så mye over.
Men en ulykke kommer skjelden alene, neste dag slitnet ankertauet og båten drev av! Guttene ombord var i byen og handlet, så det ble en ny redningsaksjon. En annen franksmann dro ut og hentet båten og la den i ei bøye. Så får vi håpe at det er slutt på uhellene for guttene på den franske båten.
Ungene jobber med skole og håndarbeid, nettsider og power-point, og i dag er de invitert over til Britta og Bengt for å lage boller og "kubb". Vi vet ikke helt hva kubb er, men det er noe med hjortesalt i, så det blir spennede.
Susann
2. Reisebrev 22. Oktober 2008
Lanzarote:
Jeg får vel skrive noen ord selv også, og takke for alle sms'er og mailer jeg har fått i dag; Tusen tusen takk!!! Har ikke rukket å svare på alle, men fortvil ikke, det kommer "smått om senn", også til dere som venter på postkort!!
Vel, 35 er vel en ok alder, tenker jeg. Har kanskje rukket å blir litt mer voksen det siste året, men er ikke helt sikker....he,he...
og bilder av mor, som noen etterlyser (merk; Karen og Nina G.R!! m.f.) vet jeg ikke om det er mulig å oppdrive for hun står faktisk nesten alltid bak kameraet...;-) Skal prøve å skjerpe meg...;-)
 ups...nei, her var det bare de to minste og mej....
Nok om det, vi har har det veldig fint her ved Arrecife på Lanzarote. Ligger lunt bak en stor molo sammen med en 10-11 andre båter, langturseilere. Vannbeholdningen er i ferd med å synke og det er kanskje den som driver oss videre. (Vanskelig med vannpå fylling her.) Men hadde håpet å få noen dager til her. (Hanna og jeg skal på Ikea igjen!)
Og så hadde vi håpet å få unna litt skole og det er veldig greit å gjøre når man ligger slik til ankers som vi gjør nå.
Som dere skjønte av reisebrevet til Far hadde vi oss en "rocka" tur nedover, med bølger fra alle kanter og til tider ganske mye vind. Opp i det hele greier jeg å bli syk og må be Far om hjelp til nattevaktene. Han mønstrer til vakt som om han ikke skulle gjort annet i hele sitt liv og klarer oppgavene på strålende vis! Er skikkelig stolt av ham!
 To "gutter" på gutterommet???
Ungene og vi, har koset oss skikkelig sammen med Mossa/Far og det har vært kjekt å ha han på besøk ombord i båten. Håper at flere har anledning til å besøke oss på den måten!
Han har hjulpet oss med en hel masse saket og ting som måtte ordnes og vi er veldig takknemmelig for det. En trist stund på mandag når Far satte kursen hjemover til Molla, som venter hjemme. Men, vi har lovet han en litt roligere ferie hvis han kommer igjen til våren/sommeren, så det håper vi at han gjør.
Skal prøve å få legge ut noen flere bilder på "bildesiden" i menyen en av de neste dagene.
Nå er det natta for "småtroll" på 35 også..
Susann
GRAN CANARIA:
Ja, så var vi her endelig, og jeg har bedt far om å skrive de første ordene på den nye Reisebrevsiden. Han har vært gjest hos oss siden Benalmadena og hit til Lanzarote, så her kommer noen ord:
1. Reisebrev 18. Oktober 2008
Av Far Terje: Benalmadena - Lanzarote
Som påmønstret lettmatros og førstereisgutt var det spennende og fantastisk å få være med fra Benalmadena til Gibraltar i maxsvær.
Vi hadde fine dager i Gibraltar med litt båtjobbing og litt friaktiviteter. Turen til apafjellet var spesiell og vi fikk mange fine bilder.
Værmeldingene ble sjekket og avreise bestemt til torsdag. Bunkring, vannfylling og mathamstring fullført og vi satte kurs for Atlanterhavet. Turen ut Gibraltar-stredet forløp i god seilvind og med lyse utsikter for å holde tidsplan på 5 dager til Lanzarote.
På min første nattevakt, sammen med Susann, var det bare kos med litt opplæring i hantering av skute og seil. Fornøyd overlot jeg vakten til Tom Erik kl.0300. Fint måneskin og bare fryd.
Dag to forløp rolig som etter værmeldingen med seilvind fra nord/nordøst, og jeg så fram til min første nattevakt alene fra kl2100 til 0300.
Den ble IKKE som forventet, vind og bølger er noe som ingen bestemmer over og de ville ikke som jeg ville. Skipper måtte purres og nye avgjørelser taes- motor startet - slingring og bølger bestemte mer enn jeg. Slik forsatte det til tross for at det ikke stemte med værmeldingen - den rår heller ikke med alt!
Ut på dag nummer 4 forbarmet naturen seg over oss, og vind og bølger ble med på seilasen videre mot Lanzarote. Men unnavind er ikke alltid lett, særlig ikke uten erfaring, bølger og strøm fra ulik kant gjorde det ikke bedre, og nok en gang måtte motor til for å framdrift. Men solen skinte og siste nattevakt ble avsluttet med vemod!
Lysningen i sør var for meg "bare" en lysning i skydekke og ikke mer, jeg tørnet inn og sov som en stein til langt utpå morgenen, da hadde resten av mannskaper for lengst studert landskapet på Lanzarote og ankring var nært forestående i Arrecife. Fant en god molo å ankre bak, sammen med flere andre mer eller mindre fastboende seil-nomader.
Her har vi hatt rolige dager med daglige sysler og noen byturer, handlet litt og "skrudd" litt på båten innimellom. Skiftet olje og impeller, sjekket autopilot og montert utvendig VHF høytaler. Jeg og Ingeborg har hatt fine turer til en fin leikeplass, samtidig med at de andre har jobbet med skole.
Fikk første dag "hakket" ett nettverk som fungerte helt max, med skype og mail. Men også her er man ikke "herre i huset" og nett har bare vært sporadisk de siste dager.
I dag feiret vi Susann sin 35 årsdag på forskudd, ungene laget fest med balonger og krone. (Susann sin første i livet.) På kvelden i dag har vi vært på byen til en bedre middag. Veldig kjekt!
Morgendagen er min siste før avmønstring og er avsatt til div. altiviteter med snøre og krok. Gammeldagse fiskebollbokser skal ordnes og nødvendig opplæring skal gis.
Med dette sier jeg TUSEN TAKK TIL ALLE PÅ S/Y ROSEA for en trivelig og god tid sammen!
GOD TUR VIDERE!
Førstereis Morfar Mossa , svigerfar og far Terje.
|
